Politimesteren i Sunnmøre oppnevnte i 2009 en gruppe på tre personer (alle tidligere ansatte ved politidistriktet) for å samle inn og legge til rette for en bevaring av historia til Sunnmøre politidistrikt. Jostein Solvoll har sendt oss disse bildene som viser politikammerets lokalisering i Ålesund gjennom tidene.
Første «politikammeret i Ålesund
De to mørke bygningene i forgrunnen til høyre var etter opplysning fra lokalhistoriker Kåre Aasebø, den første Rådstua i Ålesund. Bygningene leide Ålesund kommune av en Madam Schieldrop, og de lå i bydelen Einarvika.
Ålesund fikk bystatus i 1848. I 1849 ble det ansatt byfogd som også fikk ansvaret for polititjenesten i den nye byen. Den første politibetjenten ble ansatt i 1850. I følge Aasebø er det sannsynlig at de første politibetjentene sammen med vektere holdt til i den midlertidige Rådstua i Einarvika. Den første politistyrken bestod av en politibetjent og noen få vektere. Brannkonstabler
ble også brukt de først årene i «ordensstyrken».
Det er mye som tyder på at den første politimannen i Ålesund het Ole Pedersen Lie (Brandlie). I følge folketellingen i 1865 bodde han sammen med familien i Kipervikgt. 15. Han var 42 år i 1865.
Rådstua i Einarvika ble brukt fram til 1865. Da stod fengselet og den nye Rådstua klar i Kipervika.
Rådstua i Kipervika – «politikammer» 1865 til 1876.
Rådstua og det nye fengselet stod ferdig i 1865. Fengselet lå rett bak Rådstua og var bygget i mur.
Det har adresse Kipervikgt. 16.
Vi har ingen sikre opplysninger om at politiet holdt til her, men i følge lokalhistoriker Kåre Aasebø er det sannsynlig. I følge folketellingen i 1865 for Ålesund bodde de to politibetjenter i Kipervikgt. 15 som er rett ovenfor Rådstua. De to var Ole Pedersen Lie og Børre Chr. Hagen. På den tiden var det helt vanlig å bo så nær sin arbeidsplass som mulig.
I 1864 opphørte vektertjenesten i Ålesund, og «ordenstyrken» bestod da av to politibetjenter og brannkonstabler som hjelpepoliti.
Vi har ingen opplysninger om hvor lenge politiet eventuelt hold til i Rådstua, men en kan anta at byen fikk sitt første ordentlige politikammer etter 1876. Det året fikk byen nemlig sin første politimester, Fridtjof Berner.
Politikammeret i Kipervika.
Det første ordentlige politikammeret i Ålesund lå i bydelen Kipervika. I dag ville det hatt adressen Kipervikgt. 18. Det lå vis avis Rådstua. Politiarresten var i Fengselet som lå et lite steinkast unna.
Bildet er tatt av fotograf Margrethe Svendsen i 1895.
Vi har ingen sikre opplysninger om når politikammeret her ble tatt i bruk, men en kan anta at det var i året/årene etter at Ålesund fikk sin første politimester i 1876.
I 1895 var det ca. 10 000 innbyggere i Ålesund. Politistyrken bestod av 2 politibetjenter og 5 politikonstabler. I tillegg hadde politimesteren ansvaret for Fengselet. Her var ansatt en vaktmester som var tidligere politibetjent.
Politiet holdt til her til politikammeret brente 23. januar 1904 i den store bybrannen.
De sørgelige restene av politikammeret, Rådstua, Fengselet og resten av bebyggelsen Kipervika etter bybrannen den 23. januar 1904.
Bildet viser de sørgelige restene av husene i bydelen Kipervika etter bybrannen den 23. januar 1904. Restene av fengselet viser godt siden det var satt opp i mur. Av den flotte trehusbebyggelsen inkludert politikammeret var det bare noen askehauger igjen.
Regjeringsbygget i Byparken- politikammer 1904 -1908.
Bildet er tatt omkring 1906.
Regjeringsbygget i Byparken vest for Nørvøy skole var regjeringens gave til Ålesund by etter bybrannen. Som alle andre nye bygninger i Ålesund like etter bybrannen var dette en brakke.
Brakken huset først og fremst administrasjonen i Ålesund kommune, men politiet fikk også et «krypinn» her.
Det var mens politiet holdt til her i midlertidige lokaler, at politistreiken i Ålesund brøt ut 31. august 1904. Den varte til 5. september samme år. Politifolkene krevde først og fremt bedre lønn, men også mer mannskap og bedre arbeidsforhold.
5 av 7 i politistyrken streiket. Formannskapet ga etter og ga politifolka litt mer i lønn. De ble tatt inn igjen i tjeneste, men politimesteren ga alle som hadde streiket sparken med 3 mndr. Oppsigelse. Det førte til at samtlige sluttet i løpet av året. Politimesteren tok inn «arbeidsvillige» i den nye politistyrken. Året etter var politistyrken i Ålesund fordoblet, og med 140 kr. Mer i årslønn pr. mann. Sånn sett kan en si at de som streiket i 1904 tapte slaget, men vant krigen.
Notnesgata 1 ved Hellebroa. Politikammer i perioden 1908 til 1923.
Bygningen ligger til høyre på bildet . Bildet er tatt på 1930 tallet.
Politikammeret lå vegg i vegg med en fiskebu, «Giskebua», og det sies at i denne perioden kunne en kjenne fiskelukta av en politikonstabel lenge før en kunne se han.
Løvenvoldbygget – politikammer i perioden 1923 -1958.
Bildet tatt på 1930 tallet.
I denne perioden holdt politikammeret til i et av de aller flotteste jugendhusa i Ålesund.
I 1952 endret politikammeret navn fra Ålesund politikammer til Sunnmøre politikammer.
Parkgata 3.
Politikammer i perioden 1958 -1982.
Politikammeret i Nedre Strandgate 50 - «Tinghuset» 1982.
Bildet tatt i 1982.
Politikammeret har etter 1982 endret navn to ganger. Først i 1994 til Sunnmøre politidistrikt, og så i 2016 til Møre og Romsdal politidistrikt.
I dag (2017) rommer bygget først og fremst Ålesund politistasjon, Operasjonssentralen, Retts- og påtale og noen andre funksjoner. Politimesteren med sin stab holder nå til i Fiskernes Hus i Nedre Strandgate.